Anmeldelse av "Kautokeino-opprøret"

Kautokeino-opprøret er en norsk dramafilm fra 2008. Filmen er skrevet og regissert av annerkjente Nils Gaup, som også hadde regien på den prisvinnende filmen "Veiviseren".

Filmen tar av på en meget interessant måte, der publikum skjønner at det første som vises er et tilbakeblikk. Deretter går vi enda lengre tilbake i tid, der publikum blir tatt med på reisen som har vært før startscenen. Dette gjør at filmskaperen hele tiden har publikum i sin hule hånd, da man konstant er på søken etter det som har skjedd i forkant for å forstå det som skjer.

Den historiske filmen tar for seg konflikten mellom samer og nordmenn, skapt på grunnlag av kulturforskjeller. Seerne får et innblikk i hvordan samisk liv og kultur er i ferd med å ruineres pga. nordmennenes innblandelse, men også hvordan samene i stor grad selv er i stand til å ødelegge for seg selv. Det er forferdelig å se hvordan de gang på gang blir lurt med brennevin som lokkemiddel, akkurat slik småpiker blir lurt trill rundt med godteri.

Kautokeino-opprøret handler om samekvinnen Elen. Hun har sett seg lei på at den norske handelsmannen i Kautokeino ødelegger for reindriften ved å selge brennevin til mennene. Etter at handelsmannen har fått de fleste samiske mennene fengslet har Elen fått nok, og får i stand en rettsak. Det hele ser nå lyst ut, men gleden er kortvarig da handelsmannen tar reinen deres som saksomkostninger. Reinen er selve livsgrunnlaget, og uten den har de ingenting, så de ser seg nødt til å gjøre noe. Dette resulterer i en av de mørkeste hendelsene i samisk historie.

Filmen viser slående vakre naturscener, sammen med tradisjonell, samisk musikk, av blant annet Mari Boine. Sammen med en rekke andre virkemidler, som kameraføring og lys/skygge, blir seerne i stand til å oppleve konflikten på en realistisk måte- på nært hold.

Kautokeino-opprøret er en utrolig film; følelsesladet, brutal og realistisk.
Filmen benytter seg av storslåtte naturscener og musikk, men selv uten alt dette, ville filmen blitt en suksess, for i dette tilfellet er det først og fremst selve historien som bærer filmen. En storslått film for de som har et snev av historisk interesse!

"Saltbingen" av Frank A. Jenssen

Frank Adolf Jenssen (født 1952) er en norsk forfatter, journalist, fotograf, friluftsentusiast og musiker. Debutromanen hans "Saltbingen" kom i 1981 og Jenssen ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for denne boken. Selv om "Saltbingen" ble en stor suksess, tok det 20 år før neste bok, "Lengselens år", kom ut. Denne boken har også fått mye velfortjent ros og oppmerksomhet.
Jenssen arbeider nå for det meste med fotografi, og er medeier i galleriet til Karl Erik Harr i Henningsvær. I tillegg lager han naturprogrammer for NRK tv og radio.

Bibiliografi:

Saltbingen – roman (1981)
Boka om Lofotfiske – sakprosa (1984)
Harpunen som flyr. Norsk småhvalfangst gjennom tidene – sakprosa (1985)
Lofoten – billedverk, sakprosa (1994)
Havørnlandet – sakprosa (1996)
Med solidarisk hilsen : Tysfjord arbeidsmannsforening 75 år : 1923-1998 – sakprosa (1998)
Fakta om lofotfisket – sakprosa (1999)
Til en jeger : jaktnotater – dikt (2002)
Lengselens år – roman (2004)


Sammendrag første kapittel – Saltbingen

Saltbingen er en roman der handlingen er lagt til Tysfjord, nærmere bestemt Kjøpsvik, i Nordland. Her får vi et innblikk i hvordan samenes situasjon var på slutten av 70-tallet.

Det som skjer i første kapittel, er at de mulige hovedpersonene for resten av handlingen blir presentert. Vi får høre om samegutten Agnar og litt om familieforholdene, ikke minst forholdene mellom familien hans og resten av befolkningen. Det er nettopp dette, møtet og konfliktene mellom to forskjellige kulturer som er det essensielle i denne romanen. Frykten for hverandre, som kanskje særlig oppleves av Agnar, kommer helt klar og tydelig fram. I dette kapitlet skal Agnar dra inn til en plass for å søke jobb og vi får hele tiden høre om frykten for møtet med de andre menneskene, arbeiderne. Han er hele tiden litt skeptisk og ønsker kanskje mest å snu. Når han så endelig kommer fram til målet sitt, er det som møter ham akkurat det han fryktet mest. De andre menneskene oppfører seg hånlig mot ham, og helt til slutt kan det oppfattes som ren mobbing. Det Agnar blir utsatt for er helt grotesk og brutalt, absolutt noe ingen burde utsettes for: Mennene utfordrer ham til å spise fluefangeren, og det at han faktisk gjør det vider veldig godt hvor redd han er for dem.
En ting som også kan nevnes er at han drar fra plass til plass, før han drar videre. Han blir liksom jaget fram og tilbake fordi folk ikke vil ha noe med han å gjøre.
En liten personbeskrivelse: han er usikker på seg selv pga. sin kulturelle bakgrunn, det kommer også fram gjennom utseende med høye kinnbein. Dette at han har utseende, sin kulturelle bakgrunn er da det som gjør han usikker, og det at han er usikker er sikkert det som fører til handlingene han foretar seg.

Altså får vi vite om kulturer, møtet og konfliktene som dukker opp, eller kanskje rettere sagt, eksisterer mellom dem. Vi får også vite hvordan dette ble utspilt, og for å være helt ærlig er det kanskje ting vi egentlig hadde ønsket vi slapp å vite eksisterte. På samme tidspunkt er det viktig at mennesker får vite hva har skjedd, og faktisk kanskje kan eksistere den dag i dag. Forhåpentligvis i mindre grad da…

"Skolegutt" av Laila Stien

Laila Stien(født 1946) er en norsk oversetter og forfatter. Hun skriver både noveller, barne- og ungdomsbøker, dikt og romaner. Laila Stien er født i Rana, men har bodd mange år i Finnmark. Ofte henter hun inspirasjon fra nordnorske og samiske hverdagsliv til bøkene sine.

I tillegg til å skrive egne bøker og noveller, har hun også oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk. Et eksempel er Nils-Aslak Valkepääs "Vindens Veier".

Bibliografi:

Noveller
Nyveien – (1979)
Fuglan veit – (1984)
Sånt som skjer – (1988)
I det fri – (1994)
Gjennom glass – (1999)
Svømmetak – (2001)
Veranda med sol – (2003)
Romaner
Vekselsang – (1997)

Dikt
Fabler. Frost – (1981)
Hold stø båt – dikt og tekster (1990)
Barne- og ungdomsbøker
I farta – noveller for barn (1986)
Ole P og den merkverdige sola – (1990)
Å plukke en smørblomst – (1993)
Klar, ferdig, kjør! – (1998)
Ei jente på scooteren – lettlestbok (1999)

Gjendiktning
Synnøve Persen: Blå fugler flyr - (1983)
Rauni Magga Lukkari: Mørk dagbok - (1987) - sammen med Harald Gaski
Nils Aslak Valkeapää: Vindens veier - (1990)
Rauni Magga Lukkari: Min kones gylne klær - (1991)
Rauni Magga Lukkari: Morslodd - (1998)



Oppgave 1.
Hvordan opplever Mattis skolehverdagen sin? Finn aktuelle utdrag i teksten.
Mattis opplever skoledagen som ganske så tung og slitsom. Han forstår ikke språket, skjønner ikke hva læreren sier og sliter med å uttrykke sine ønsker og meninger. Mattis lærer ting som han egentlig ikke har særlig mye bruk for, når alt han vil er å få mer kunnskap knyttet opp mot samisk levemåte. Et eksempel på dette er situasjonen da læreren synger ride, ride ranke. Se hvor skal nå veien gå… Mattis prøver å synge med, men tror teksten er ride, ride ranke. Seleskállui veien gå… Seleskállui er det samiske ordet for søppelbøtte, og Mattis skjønner ikke helt hvorfor de synger om det. Dette oppleves som frustrerende.

Oppgave 2.
Hvordan blir forholdet mellom språk og kunnskap framstilt?
Forholdet mellom språk og kunnskap blir framstilt slik at man må snakke norsk for å tilegne seg kunnskap. Kan man ikke språket, har man ikke mulighet til å følge med og forstå hva som blir sagt. Læreren snakker norsk, mens Mattis altså snakker samisk, og missforståelsene dem imellom illustrerer ”konflikten” mellom språk og kunnskap.

Oppgave 3.
Hva forteller sluttscenen med fadervår?
I sluttscenen med fadervår går det opp for Mattis at Gud respekterer og bryr seg om alle mennesker uansett språk. Mattis bestemmer seg like gjerne for å ta bønnen på samisk, hans eget språk. Sluttscenen med fadervår forteller dermed at gutten tar et oppgjør med konflikten mellom samisk og norsk, at han er stolt av sitt eget språk, sin egen kultur og at han vil være stolt av det.

Oppgave 4.
Teksten forteller om en kulturkollisjon. På hvilken måte kommer dette fram?
Kulturkollisjonen i teksten kommer særlig til uttrykk gjennom språkkonflikten. Det samiske og norske språk står opp mot hverandre, og det samiske språk blir i dette tilfellet undertrykt. Kulturkollisjonen kommer også fram i teksten på en annen måte, da det er kunnskapen elevene lærer seg som viser dette. Mattis og de andre elevene får opplæring i ting som er helt ubetydelige for dem og deres kultur. Dette gjør at de ikke klarer å utføre oppgavene som venter på dem hjemme.

Møte med samiske veivisere

Torsdag 5. mars fikk vi besøk av de samiske veiviserene Risten Márjá Inga og Ul-Juhán Partapuoli. I utgangspunktet skulle det ha vært tre personer, men den ene var syk. De resterende to var uansett kjemepeflinke, og klarte å presentere seg selv og sin kultur på en interessant måte.

Noen temaer de tok opp var;
- samisk liv og kultur - der de snakket om reindrift som næringsgrunnlag, ritualer og tradisjoner, religion, mat osv.
- samisk språk - der de fortalte om forskjellige dialekter og utbredelse, i tillegg til hvordan enkelte har utdødd.
- samisk historie - der de fortalte generelt om opprinnelsen, og utviklingen av det samiske samfunn og liv opp gjennom tidene.
- oppfatningen av samer - tidligere og i dag, der vi innså hvordan enkelte har hatt feil oppfatning av samer og deres kultur.

I tillegg til ny teoretisk kunnskap, fikk vi også høre joik og se diverse redskaper og klær.

Møtet med veiviserene åpnet øynene våre og gav oss et innblikk i samisk språk og kultur, samtidig som vi ble klare til å ta fatt på prosjektet!

Velkommen!

Ja, da var vi altså i gang med vår egen blogg, som altså blir lagd i faget Kommunikasjon og Kultur. På denne fagbloggen skal vi publisere arbeid som vi produserer i faget, og forhåpentligvis kan andre dra nytte av det som blir publisert. Vi vil i alle fall ha stor glede av dette arbeidet selv, da vi får kunnskap om litt av hvert. For øyeblikket arbeider vi med temaet "samisk språk og kultur" og vil dermed legge ut variert stoff i forbindelse med dette. Videre framover når vi skal over på nye temaer og vi får nye opplevelser og ny kunnskap, kan det godt hende vi vil fortsette med å publisere arbeidet vårt. Vi får se, så følg med...

Og bare så det er sagt, er dette siden til Amanda og Susanne!