Laila Stien(født 1946) er en norsk oversetter og forfatter. Hun skriver både noveller, barne- og ungdomsbøker, dikt og romaner. Laila Stien er født i Rana, men har bodd mange år i Finnmark. Ofte henter hun inspirasjon fra nordnorske og samiske hverdagsliv til bøkene sine.
I tillegg til å skrive egne bøker og noveller, har hun også oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk. Et eksempel er Nils-Aslak Valkepääs "Vindens Veier".
Bibliografi:
Noveller
Nyveien – (1979)
Fuglan veit – (1984)
Sånt som skjer – (1988)
I det fri – (1994)
Gjennom glass – (1999)
Svømmetak – (2001)
Veranda med sol – (2003)
Romaner
Vekselsang – (1997)
Dikt
Fabler. Frost – (1981)
Hold stø båt – dikt og tekster (1990)
Barne- og ungdomsbøker
I farta – noveller for barn (1986)
Ole P og den merkverdige sola – (1990)
Å plukke en smørblomst – (1993)
Klar, ferdig, kjør! – (1998)
Ei jente på scooteren – lettlestbok (1999)
Gjendiktning
Synnøve Persen: Blå fugler flyr - (1983)
Rauni Magga Lukkari: Mørk dagbok - (1987) - sammen med Harald Gaski
Nils Aslak Valkeapää: Vindens veier - (1990)
Rauni Magga Lukkari: Min kones gylne klær - (1991)
Rauni Magga Lukkari: Morslodd - (1998)
Oppgave 1.
Hvordan opplever Mattis skolehverdagen sin? Finn aktuelle utdrag i teksten.
Mattis opplever skoledagen som ganske så tung og slitsom. Han forstår ikke språket, skjønner ikke hva læreren sier og sliter med å uttrykke sine ønsker og meninger. Mattis lærer ting som han egentlig ikke har særlig mye bruk for, når alt han vil er å få mer kunnskap knyttet opp mot samisk levemåte. Et eksempel på dette er situasjonen da læreren synger ride, ride ranke. Se hvor skal nå veien gå… Mattis prøver å synge med, men tror teksten er ride, ride ranke. Seleskállui veien gå… Seleskállui er det samiske ordet for søppelbøtte, og Mattis skjønner ikke helt hvorfor de synger om det. Dette oppleves som frustrerende.
Oppgave 2.
Hvordan blir forholdet mellom språk og kunnskap framstilt?
Forholdet mellom språk og kunnskap blir framstilt slik at man må snakke norsk for å tilegne seg kunnskap. Kan man ikke språket, har man ikke mulighet til å følge med og forstå hva som blir sagt. Læreren snakker norsk, mens Mattis altså snakker samisk, og missforståelsene dem imellom illustrerer ”konflikten” mellom språk og kunnskap.
Oppgave 3.
Hva forteller sluttscenen med fadervår?
I sluttscenen med fadervår går det opp for Mattis at Gud respekterer og bryr seg om alle mennesker uansett språk. Mattis bestemmer seg like gjerne for å ta bønnen på samisk, hans eget språk. Sluttscenen med fadervår forteller dermed at gutten tar et oppgjør med konflikten mellom samisk og norsk, at han er stolt av sitt eget språk, sin egen kultur og at han vil være stolt av det.
Oppgave 4.
Teksten forteller om en kulturkollisjon. På hvilken måte kommer dette fram?
Kulturkollisjonen i teksten kommer særlig til uttrykk gjennom språkkonflikten. Det samiske og norske språk står opp mot hverandre, og det samiske språk blir i dette tilfellet undertrykt. Kulturkollisjonen kommer også fram i teksten på en annen måte, da det er kunnskapen elevene lærer seg som viser dette. Mattis og de andre elevene får opplæring i ting som er helt ubetydelige for dem og deres kultur. Dette gjør at de ikke klarer å utføre oppgavene som venter på dem hjemme.
I tillegg til å skrive egne bøker og noveller, har hun også oversatt og gjendiktet flere samiske forfattere til norsk. Et eksempel er Nils-Aslak Valkepääs "Vindens Veier".
Bibliografi:
Noveller
Nyveien – (1979)
Fuglan veit – (1984)
Sånt som skjer – (1988)
I det fri – (1994)
Gjennom glass – (1999)
Svømmetak – (2001)
Veranda med sol – (2003)
Romaner
Vekselsang – (1997)
Dikt
Fabler. Frost – (1981)
Hold stø båt – dikt og tekster (1990)
Barne- og ungdomsbøker
I farta – noveller for barn (1986)
Ole P og den merkverdige sola – (1990)
Å plukke en smørblomst – (1993)
Klar, ferdig, kjør! – (1998)
Ei jente på scooteren – lettlestbok (1999)
Gjendiktning
Synnøve Persen: Blå fugler flyr - (1983)
Rauni Magga Lukkari: Mørk dagbok - (1987) - sammen med Harald Gaski
Nils Aslak Valkeapää: Vindens veier - (1990)
Rauni Magga Lukkari: Min kones gylne klær - (1991)
Rauni Magga Lukkari: Morslodd - (1998)
Oppgave 1.
Hvordan opplever Mattis skolehverdagen sin? Finn aktuelle utdrag i teksten.
Mattis opplever skoledagen som ganske så tung og slitsom. Han forstår ikke språket, skjønner ikke hva læreren sier og sliter med å uttrykke sine ønsker og meninger. Mattis lærer ting som han egentlig ikke har særlig mye bruk for, når alt han vil er å få mer kunnskap knyttet opp mot samisk levemåte. Et eksempel på dette er situasjonen da læreren synger ride, ride ranke. Se hvor skal nå veien gå… Mattis prøver å synge med, men tror teksten er ride, ride ranke. Seleskállui veien gå… Seleskállui er det samiske ordet for søppelbøtte, og Mattis skjønner ikke helt hvorfor de synger om det. Dette oppleves som frustrerende.
Oppgave 2.
Hvordan blir forholdet mellom språk og kunnskap framstilt?
Forholdet mellom språk og kunnskap blir framstilt slik at man må snakke norsk for å tilegne seg kunnskap. Kan man ikke språket, har man ikke mulighet til å følge med og forstå hva som blir sagt. Læreren snakker norsk, mens Mattis altså snakker samisk, og missforståelsene dem imellom illustrerer ”konflikten” mellom språk og kunnskap.
Oppgave 3.
Hva forteller sluttscenen med fadervår?
I sluttscenen med fadervår går det opp for Mattis at Gud respekterer og bryr seg om alle mennesker uansett språk. Mattis bestemmer seg like gjerne for å ta bønnen på samisk, hans eget språk. Sluttscenen med fadervår forteller dermed at gutten tar et oppgjør med konflikten mellom samisk og norsk, at han er stolt av sitt eget språk, sin egen kultur og at han vil være stolt av det.
Oppgave 4.
Teksten forteller om en kulturkollisjon. På hvilken måte kommer dette fram?
Kulturkollisjonen i teksten kommer særlig til uttrykk gjennom språkkonflikten. Det samiske og norske språk står opp mot hverandre, og det samiske språk blir i dette tilfellet undertrykt. Kulturkollisjonen kommer også fram i teksten på en annen måte, da det er kunnskapen elevene lærer seg som viser dette. Mattis og de andre elevene får opplæring i ting som er helt ubetydelige for dem og deres kultur. Dette gjør at de ikke klarer å utføre oppgavene som venter på dem hjemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar