onsdag 22. april 2009

"Saltbingen" av Frank A. Jenssen

Frank Adolf Jenssen (født 1952) er en norsk forfatter, journalist, fotograf, friluftsentusiast og musiker. Debutromanen hans "Saltbingen" kom i 1981 og Jenssen ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for denne boken. Selv om "Saltbingen" ble en stor suksess, tok det 20 år før neste bok, "Lengselens år", kom ut. Denne boken har også fått mye velfortjent ros og oppmerksomhet.
Jenssen arbeider nå for det meste med fotografi, og er medeier i galleriet til Karl Erik Harr i Henningsvær. I tillegg lager han naturprogrammer for NRK tv og radio.

Bibiliografi:

Saltbingen – roman (1981)
Boka om Lofotfiske – sakprosa (1984)
Harpunen som flyr. Norsk småhvalfangst gjennom tidene – sakprosa (1985)
Lofoten – billedverk, sakprosa (1994)
Havørnlandet – sakprosa (1996)
Med solidarisk hilsen : Tysfjord arbeidsmannsforening 75 år : 1923-1998 – sakprosa (1998)
Fakta om lofotfisket – sakprosa (1999)
Til en jeger : jaktnotater – dikt (2002)
Lengselens år – roman (2004)


Sammendrag første kapittel – Saltbingen

Saltbingen er en roman der handlingen er lagt til Tysfjord, nærmere bestemt Kjøpsvik, i Nordland. Her får vi et innblikk i hvordan samenes situasjon var på slutten av 70-tallet.

Det som skjer i første kapittel, er at de mulige hovedpersonene for resten av handlingen blir presentert. Vi får høre om samegutten Agnar og litt om familieforholdene, ikke minst forholdene mellom familien hans og resten av befolkningen. Det er nettopp dette, møtet og konfliktene mellom to forskjellige kulturer som er det essensielle i denne romanen. Frykten for hverandre, som kanskje særlig oppleves av Agnar, kommer helt klar og tydelig fram. I dette kapitlet skal Agnar dra inn til en plass for å søke jobb og vi får hele tiden høre om frykten for møtet med de andre menneskene, arbeiderne. Han er hele tiden litt skeptisk og ønsker kanskje mest å snu. Når han så endelig kommer fram til målet sitt, er det som møter ham akkurat det han fryktet mest. De andre menneskene oppfører seg hånlig mot ham, og helt til slutt kan det oppfattes som ren mobbing. Det Agnar blir utsatt for er helt grotesk og brutalt, absolutt noe ingen burde utsettes for: Mennene utfordrer ham til å spise fluefangeren, og det at han faktisk gjør det vider veldig godt hvor redd han er for dem.
En ting som også kan nevnes er at han drar fra plass til plass, før han drar videre. Han blir liksom jaget fram og tilbake fordi folk ikke vil ha noe med han å gjøre.
En liten personbeskrivelse: han er usikker på seg selv pga. sin kulturelle bakgrunn, det kommer også fram gjennom utseende med høye kinnbein. Dette at han har utseende, sin kulturelle bakgrunn er da det som gjør han usikker, og det at han er usikker er sikkert det som fører til handlingene han foretar seg.

Altså får vi vite om kulturer, møtet og konfliktene som dukker opp, eller kanskje rettere sagt, eksisterer mellom dem. Vi får også vite hvordan dette ble utspilt, og for å være helt ærlig er det kanskje ting vi egentlig hadde ønsket vi slapp å vite eksisterte. På samme tidspunkt er det viktig at mennesker får vite hva har skjedd, og faktisk kanskje kan eksistere den dag i dag. Forhåpentligvis i mindre grad da…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar