Anmeldelse av "Kautokeino-opprøret"

Kautokeino-opprøret er en norsk dramafilm fra 2008. Filmen er skrevet og regissert av annerkjente Nils Gaup, som også hadde regien på den prisvinnende filmen "Veiviseren".

Filmen tar av på en meget interessant måte, der publikum skjønner at det første som vises er et tilbakeblikk. Deretter går vi enda lengre tilbake i tid, der publikum blir tatt med på reisen som har vært før startscenen. Dette gjør at filmskaperen hele tiden har publikum i sin hule hånd, da man konstant er på søken etter det som har skjedd i forkant for å forstå det som skjer.

Den historiske filmen tar for seg konflikten mellom samer og nordmenn, skapt på grunnlag av kulturforskjeller. Seerne får et innblikk i hvordan samisk liv og kultur er i ferd med å ruineres pga. nordmennenes innblandelse, men også hvordan samene i stor grad selv er i stand til å ødelegge for seg selv. Det er forferdelig å se hvordan de gang på gang blir lurt med brennevin som lokkemiddel, akkurat slik småpiker blir lurt trill rundt med godteri.

Kautokeino-opprøret handler om samekvinnen Elen. Hun har sett seg lei på at den norske handelsmannen i Kautokeino ødelegger for reindriften ved å selge brennevin til mennene. Etter at handelsmannen har fått de fleste samiske mennene fengslet har Elen fått nok, og får i stand en rettsak. Det hele ser nå lyst ut, men gleden er kortvarig da handelsmannen tar reinen deres som saksomkostninger. Reinen er selve livsgrunnlaget, og uten den har de ingenting, så de ser seg nødt til å gjøre noe. Dette resulterer i en av de mørkeste hendelsene i samisk historie.

Filmen viser slående vakre naturscener, sammen med tradisjonell, samisk musikk, av blant annet Mari Boine. Sammen med en rekke andre virkemidler, som kameraføring og lys/skygge, blir seerne i stand til å oppleve konflikten på en realistisk måte- på nært hold.

Kautokeino-opprøret er en utrolig film; følelsesladet, brutal og realistisk.
Filmen benytter seg av storslåtte naturscener og musikk, men selv uten alt dette, ville filmen blitt en suksess, for i dette tilfellet er det først og fremst selve historien som bærer filmen. En storslått film for de som har et snev av historisk interesse!